Brødsmuler – Næringsverdi og Bruk i Matlaging

Kategori: Korn og kornprodukter
Brødsmuler

Historie og Bruk av Brødsmuler

Brødsmuler, kjent som en essensiell ingrediens i mange kulinariske tradisjoner, har sitt opphav i et ønske om å redusere matsvinn ved å bruke gammelt brød. Tradisjonelt brukes brødsmuler til panering av kjøtt eller grønnsaker, og er en sentral komponent i oppskrifter som schnitzel eller kyllingpiccata. De gir en sprø tekstur til matretter, samtidig som de absorberer smaker fra krydder og urter. I moderne matlaging er brødsmuler også populære i fyllinger og som et knasende topping for gratenger og pastaretter.

Ulike Former for Brødsmuler

Brødsmuler fremstilles ved å tørke og male brød til en fin eller grov tekstur, avhengig av bruksområdet. Det finnes flere variasjoner, inkludert panko, en japansk type brødsmuler, som er lettere og gir en ekstra sprøhet, og italienske brødsmuler, som ofte er krydret med urter og ost for ekstra smak. Valget av type brødsmuler har stor innvirkning på den endelige teksturen og smaksprofilen til en matrett.

Næringsverdi av Brødsmuler

Brødsmuler er kaloririke og inneholder karbohydrater som sin primære energikilde, da de hovedsakelig stammer fra brød. En porsjon på 100 gram brødsmuler gir omtrent 395 kcal, med 14 g protein, 5 g fett, og en betydelig mengde 70 g karbohydrater. Mens brødsmuler ikke er en hovedkilde til vitaminer og mineraler, gir de små mengder kalium, jern og kalsium. Vanligvis inneholder de også spor av B-vitaminer fra kornene brukt i brødbakst.

En vanlig porsjon brødsmuler brukt til panering, for eksempel for ett kyllingbryst, veier omtrent 50 g, som gir rundt 200 kcal.

Hvordan Tilberedning Påvirker Næringsinnholdet

Mens brødsmuler i seg selv ikke gjennomgår store næringsmessige endringer ved tilberedning, er det viktig å merke seg at hvordan de brukes i en rett kan påvirke det totale kalori- og fettinntaket betydelig. Når brødsmuler brukes til panering og deretter friteres, kan fettinnholdet øke betraktelig på grunn av oljeabsorpsjon. Alternativt, når brødsmuler bakes, som i et gratin, kan de beholde sin sprø tekstur med minimal ekstra fett.

Valg og Oppbevaring av Brødsmuler

Hjemmelagde brødsmuler er en utmerket måte å bruke opp gammelt brød og unngå matsvinn. For best smak og tekstur, bør brødsmuler lagres i en lufttett beholder og oppbevares på et kjølig, tørt sted for å forhindre fuktighet og mugg. Brødsmuler kan også enkelt fryses for lengre oppbevaring.

Når man velger kommersielt produserte brødsmuler, finnes det et bredt spekter av alternativer, fra enkle ubehandlede varianter til krydrede eller glutenfrie alternativer. Det er avgjørende å velge brødsmuler som samsvarer med de kostholdsbehovene og smakspreferansene man måtte ha.

Brødsmuler spiller en viktig rolle i å forbedre tekstur og smak av en rekke retter. Deres evne til å tilføre sprøhet, samtidig som de er et middel for smaksoverføring, gjør dem til en uunnværlig ingrediens i mange kjøkkener verden over.

Kalorier i: Brødsmuler

BrødsmulerKalorierProteinFettKarbohydrater
i 100 gram produkt39514570
i 10 gram produkt39.51.40.57
i 25 gram produkt98.83.51.217.5
i 50 gram produkt197.572.535
i 250 gram produkt987.53512.5175
i 1 kilo produkt395014050700
Næringsinnhold - produkter fra A til Z
Næringsinnhold - andre produkter

Ulike Typer Fett I Kostholdet – Hvilke Er Sunne, Og Hvilke Bør Du Unngå?

Forståelsen av fett i kostholdet har utviklet seg betraktelig over årene. Fett er mer enn bare et næringsstoff som gir energi; det spiller en kritisk rolle i kroppens funksjon ved å støtte cellestruktur og hormonproduksjon. Denne seksjonen gir innsikt i viktigheten av fett og gir en oversikt over de forskjellige typene fett, samt avkrefter noen vanlige myter rundt fettinntak. Fett er essensielt ...

Enkle Og Komplekse Karbohydrater – Forskjeller Og Hvordan De Påvirker Kroppen

Karbohydrater er essensielle komponenter i kostholdet vårt og fungerer som en primær energikilde for kroppen. De består av sukker, stivelse og fiber som finnes i matvarer som frukt, brød og pasta. Den generelle oppfatningen er at karbohydrater kan kategoriseres i to hovedtyper: enkle og komplekse. Disse er definert basert på deres kjemiske struktur og hvor raskt de brytes ned i kroppen. ...

Planteprotein Vs. Animalsk Protein – Forskjeller I Næringsinnhold

Diskusjonen om planteprotein og animalsk protein har vært en viktig del av ernæringsdebatten, særlig når det gjelder forskjeller i næringsinnhold. Selv om begge er essensielle kilder til protein, varierer de betydelig i sammensetning, fordøyelighet, og helsemessige fordeler. Planteprotein kommer fra ikke-animalske kilder som bønner, nøtter, og frø, mens animalsk protein typisk finnes i kjøtt, ...

Kalorier I Alkohol – Hva Bør Du Vite Om Tomme Kalorier?

Alkoholholdige drikker kommer med en kaloribyrde som ofte overses. Selv om de kan heve stemningen, inneholder de også tomme kalorier. Tomme kalorier bidrar til energiinntaket uten å gi næringsstoffene vi trenger. For mange kan kaloriinnholdet i alkohol være en viktig faktor, både for helsen og for midjeomfanget. Tomme kalorier er kalorier uten næringsverdi. De tilfører energi, men gir ingen ...

Kalorier

Kalorier, som egentlig kalles kilokalorier (kcal), tilføres kroppen med mat og er helt nødvendige for å opprettholde vitale funksjoner. Forbrenning av kalorier er en kontinuerlig prosess som skjer ikke bare under trening, men også under gange, lesing, daglige aktiviteter og til og med mens du sover. Kalori kommer fra det latinske ordet "calor" som betyr varme.

Fett

Spiselig fett er fett som konsumeres av mennesker. De finnes i mange matvarer og er en viktig del av kostholdet. Fett etter opprinnelse deles inn i vegetabilsk (vegetabilsk) og animalsk (animalsk) fett.

Proteiner

Proteiner er byggesteinene i celle- og vevsstrukturer, er en del av kroppsvæsker, støtter blodkoagulasjonsprosessen og gir kroppen energi. Proteiner finnes i matvarer som meieriprodukter, ost, melk, nøtter, egg, kjøtt og korn.

Karbohydrater

Karbohydrater, eller sukkerarter, kan deles inn i enkle og komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er glukose, fruktose og galaktose. Disse sukkerene er lett fordøyelige og absorberes raskt av kroppen, noe som fører til en rask økning i blodsukkernivået. Eksempler på komplekse karbohydrater er stivelse og fiber som finnes i kornprodukter. Komplekse karbohydrater fordøyes langsommere enn enkle karbohydrater, noe som fører til en gradvis økning i blodsukkernivået